EN
Slik fungerer detPrisSpørsmålHjelp Personvernerklæring Slett konto Bli betatester
Bli betatester

E-stoffer

E202: kaliumsorbat og sorbinsyre (E200)

Sist kontrollert 13. oktober 2026

Kort svar: Kaliumsorbat (E202) er kaliumsaltet av sorbinsyre (E200). Begge er konserveringsmidler som er godkjent i EU og Norge, bare i bestemte matvarer og med øvre grenser. EFSA satte i 2019 et felles akseptabelt daglig inntak (ADI) på 11 mg per kg kroppsvekt per dag, regnet som sorbinsyre. For mat til spedbarn og småbarn er stoffene ikke oppført.

Hva er kaliumsorbat?

EFSA beskriver sorbinsyre som «2,4‐hexadienoic acid», og kaliumsorbat som «its potassium salt (E 202)» [8]. I EUs liste står de som E 200 sorbinsyre og E 202 kaliumsorbat [1]. På etiketten står de under funksjonen konserveringsmiddel (se under) [5][6].

Hva stoffene gjør i maten, beskriver EU-kommisjonen slik for én matvare: de kan beskytte den «against deterioration caused by micro-organisms and prolonging their shelf-life» [3]. AntiSlop beskriver kaliumsorbat slik i appen (vår egen tekst): «Kaliumsaltet av sorbinsyre. Det løser seg lett i vann og bremser mugg og gjær.»

Kalsiumsorbat (E203) var også godkjent tidligere, men er fjernet (se under). Les mer om tilsetningsstoffer på E-stoffer. Om et annet konserveringsmiddel, se E250 natriumnitritt.

Hva loven sier

Lovtekst: verifisert 13. oktober 2026 mot de offisielle tekstene i EU-tidende (via EUs publikasjonskontor): forordning (EU) 2018/98 (fortalen og vedlegget, om E 203), forordning (EU) 2024/2597 (fortalen, artikkel 3 og 4 og vedleggene) og forordning (EU) nr. 1169/2011 vedlegg VII del C. Artikkel 16 og oppføringene for E 200 og E 202 i vedlegg II del B, C og E er lest i den konsoliderte utgaven av forordning (EF) nr. 1333/2008 per 18. august 2026, som er et dokumentasjonsverktøy uten rettsvirkning. Norsk tekst: forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler § 1 og matinformasjonsforskriften vedlegg VII del C på Lovdata.

  • Godkjent. E 200 sorbinsyre og E 202 kaliumsorbat står på EUs liste over tillatte tilsetningsstoffer (vedlegg II del B) [1]. I Norge gjelder forordningen gjennom forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler, som også viser til endringene fra 2018 og 2024 [4].
  • Bare i bestemte matvarer. Vedlegg II del E sier hvor stoffene kan brukes og hvor mye. Eksempler fra den konsoliderte teksten, i mg per kg eller mg per liter [1]:
    • ferdigpakket skivet brød og noen andre ferdigpakkede bakevarer: 2 000;
    • ost, ferdigpakket og skivet: 1 000; smelteost: 2 000;
    • smaksatte drikker: 300 (ikke melkebaserte), eller 250 hvis det også er brukt benzoat;
    • tørket frukt: 1 000.
  • Grensen gjelder summen. Fotnoten til de fleste oppføringene sier: «The maximum level is applicable to the sum and the levels are expressed as the free acid» [1].
  • E203 fjernet. Forordning (EU) 2018/98 slettet kalsiumsorbat (E 203) fra listen, med virkning fra 12. august 2018. Grunnen: ingen virksomhet forpliktet seg til å levere de dataene om gentoksisitet som EFSA hadde bedt om [2].
  • Nye renhetskrav. Forordning (EU) 2024/2597 senket grensene for urenheter av visse grunnstoffer («toxic elements») i E 200 og E 202 og satte en grense for sink, med overgangsregler for mat satt på markedet før 27. april 2025 [3]. Den tillot også stoffene i fruktsmakte desserter av gelatin og vann [3].
  • Barnemat. Artikkel 16 sier at tilsetningsstoffer ikke skal brukes i mat til spedbarn og småbarn, «except where specifically provided for in Annex II» [1]. I kategori 13.1 (mat til spedbarn og småbarn) fant vi ikke E 200 eller E 202 [1].
  • Merking. Tilsetningsstoffer skal oppgis med kategorinavnet, «etterfulgt av sitt spesifikke navn eller eventuelt sitt E-nummer». Kategorien heter «Konserveringsmiddel» [5][6].

Hva forskningen sier

Myndighetenes vurderinger

  • SCF (1996) og JECFA (1974): hadde satt en felles ADI på 25 mg per kg kroppsvekt per dag, regnet som sorbinsyre, ifølge EFSA [8].
  • EFSA (30. juni 2015): EFSA fant «no evidence of genotoxic activity for sorbic acid or potassium sorbate» [7]. Forsøk på rotter over kortere og lengre tid viste ingen skadevirkninger «at concentrations up to 9 200 mg/kg body weight (bw)/day» [7]. Men dataene om forplantning og fosterutvikling ga ifølge EFSA grunn til å revidere ADI-en. EFSA satte en midlertidig felles ADI på «3 mg sorbic acid/kg bw/day» [7]. I EFSAs mest realistiske beregning ble den bare overskredet ved høyt inntak hos småbarn og barn i ett land [7]. Kalsiumsorbat ble holdt utenfor, fordi data om gentoksisitet manglet [7].
  • EFSA (1. mars 2019): etter en ny studie av forplantning hos rotter, der stoffet ble gitt i fôret, satte EFSA «a group ADI expressed as 11 mg sorbic acid/kg bw per day for sorbic acid (E 200) and its potassium salt (E 202)» [8]. EFSA konkluderte at med den mest realistiske beregningen fra 2015 «the newly established ADI would not be exceeded» [8]. Det høyeste anslaget i den beregningen var 3,7 mg per kg kroppsvekt per dag, for barn 3–9 år ved høyt inntak (95-persentilen) [8].
  • EFSA (2019) om reaksjoner i maten: EFSA skriver at sorbinsyre og sorbater kan reagere med andre stoffer i maten [8]. Reaksjonsprodukter med nitritt, og med askorbinsyre når jernsalter er til stede, var mutagene i laboratorieforsøk (in vitro). EFSA skriver at dette er vist i vann under optimale forhold, og at de «may not be formed to any major extent in food matrices» [8].

Vi har ikke funnet noen vurdering fra VKM av sorbater.

Studier av tarmflora (dyreforsøk på mus)

  • Hrncirova og medarbeidere, Microorganisms 2019: mus med tarmflora fra et menneske fikk en blanding av natriumbenzoat, natriumnitritt og kaliumsorbat i drikkevannet [9]. Blandingen ga «dysbiosis» (endret tarmflora) [9]. Forfatterne skriver selv at om dette har betydning for sykdom, «remains to be elucidated» [9]. Studien skiller ikke kaliumsorbat fra de to andre stoffene.
  • Nagpal og medarbeidere, Microorganisms 2021: mus fikk benzosyre, kaliumsorbat eller natriumnitritt hver for seg. Hvert stoff ga sitt eget mønster i tarmfloraen, og mangfoldet var lavest hos musene som fikk kaliumsorbat [10].

Dette er dyreforsøk. Vi har ikke funnet studier på mennesker om kaliumsorbat og tarmen.

Hvordan AntiSlop tar det med

Dette er vår egen vurdering, ikke en lovregel: kaliumsorbat og sorbinsyre har ingen egen regel i AntiSlop, fordi vi ikke har funnet at en myndighet har pekt på en konkret helsebekymring. De teller likevel litt, fordi vi foretrekker mat med færre tilsetningsstoffer. I appen står det da under «Andre tilsetningsstoffer», med teksten «ingen myndighet har pekt på en konkret helsebekymring, men hvert tilsetningsstoff teller likevel litt». Det er ikke en helseadvarsel.

I brød viser appen i tillegg et «Signal om prosesseringstilpasning»: stoffet «kan indikere formuleringstilpasning for prosessering (for eksempel tekstur eller holdbarhet) — ikke bevis på dårlig råvare». For barnemat har vi egne, strengere regler: der trekker konserveringsmiddel tungt. Vi påstår ikke at kaliumsorbat gir sykdom; vi viser hvorfor varen får lavere poeng.

Slik ser du det på etiketten

  • «konserveringsmiddel (kaliumsorbat)» eller «konserveringsmiddel (E202)» i ingredienslisten [6].
  • «konserveringsmiddel (sorbinsyre)» eller «konserveringsmiddel (E200)» [6].
  • Merkeregelen krever kategori og navn eller E-nummer, ikke mengden [5][6].

Vanlige spørsmål

Er kaliumsorbat farlig? Vi svarer ikke ja eller nei. EFSA satte i 2019 en felles ADI på 11 mg per kg kroppsvekt per dag for sorbinsyre og kaliumsorbat, og konkluderte at den ikke ville bli overskredet med den mest realistiske beregningen fra 2015 [8]. EFSA fant i 2015 ingen tegn til at stoffene skader arvestoffet [7].

Hvilke bivirkninger har kaliumsorbat? Ingen av kildene vi har lest, beskriver bivirkninger hos mennesker. Vi svarer derfor ikke på det her.

Påvirker kaliumsorbat tarmen? To dyreforsøk på mus fant endringer i tarmfloraen [9][10]. Det ene testet en blanding med natriumbenzoat og natriumnitritt [9]. Vi har ikke funnet studier på mennesker eller en vurdering fra en myndighet om dette.

Kaliumsorbat og natriumbenzoat: hva er forskjellen? Det er to ulike konserveringsmidler: E202 hører til sorbatene, E211 til benzoatene [1]. EU-reglene lar dem ofte brukes sammen, og i mange matvarer gjelder da én felles grense for summen [1]. I smaksatte drikker er grensen for sorbat lavere hvis det også er brukt benzoat [1]. I AntiSlop har natriumbenzoat en egen regel; kaliumsorbat har det ikke.

Er E202 lov i barnemat? Loven sier at tilsetningsstoffer ikke skal brukes i mat til spedbarn og småbarn, med mindre vedlegg II sier noe annet [1]. E 200 og E 202 står ikke under mat til spedbarn og småbarn i vedlegget [1]. Om barn ellers: EFSA skrev i 2019 at ADI-en ikke ville bli overskredet i den mest realistiske beregningen; det høyeste anslaget der var for barn 3–9 år [8]. Spør lege eller helsestasjon om det som gjelder ditt barn.

Gjør kaliumsorbat en vare ultraprosessert? Ingen av kildene vi har lest, svarer på det. Vi svarer derfor ikke på det her.

Er kaliumsorbat vegansk eller halal? Ingen av kildene vi har lest, sier hva stoffet lages av eller om det er vegansk eller halal. Spør produsenten.

Kan jeg bruke kaliumsorbat i saft og syltetøy hjemme? Reglene vi har lest, gjelder mat som omsettes, og ingen av kildene svarer på bruk hjemme. I syltetøy, gelé og marmelade som selges, er sorbat og benzoat bare oppført for produkter med lite sukker, lite kalorier eller uten sukker, og for noen andre fruktpålegg [1].

Kilder (lest 13. oktober 2026)

  1. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler, artikkel 16 og vedlegg II del B, C og E, konsolidert utgave per 18. august 2026 (CELEX 02008R1333-20260818). https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2008/1333/oj (offisiell adresse); lest via EUs publikasjonskontor: https://publications.europa.eu/resource/cellar/73f94bed-709d-11f1-9800-01aa75ed71a1.0006.02/DOC_1
  2. Kommisjonsforordning (EU) 2018/98 av 22. januar 2018 om kalsiumsorbat (E 203). https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2018/98/oj (offisiell adresse); verifisert i den offisielle EUT-teksten: https://publications.europa.eu/resource/cellar/dba64413-0015-11e8-b8f5-01aa75ed71a1.0006.03/DOC_1
  3. Kommisjonsforordning (EU) 2024/2597 av 4. oktober 2024 om sorbinsyre (E 200) og kaliumsorbat (E 202). https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/2597/oj (offisiell adresse); verifisert i den offisielle EUT-teksten: https://publications.europa.eu/resource/cellar/f264ee2d-8447-11ef-a67d-01aa75ed71a1.0006.03/DOC_1
  4. Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler, FOR-2011-06-06-668, § 1, sist endret FOR-2026-05-04-748. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-06-06-668
  5. Forordning (EU) nr. 1169/2011, vedlegg VII del C. https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2011/1169/oj (offisiell adresse); verifisert i den offisielle EUT-teksten: https://publications.europa.eu/resource/cellar/519f20de-6cb8-46d0-b02f-412e34d5a653.0018.03/DOC_1
  6. Matinformasjonsforskriften, FOR-2014-11-28-1497 (forordning (EU) nr. 1169/2011 på norsk), vedlegg VII del C, sist endret FOR-2025-02-11-227. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-11-28-1497
  7. EFSA ANS Panel (2015), re-evaluering av sorbinsyre (E 200), kaliumsorbat (E 202) og kalsiumsorbat (E 203), EFSA Journal 2015;13(6):4144. https://doi.org/10.2903/j.efsa.2015.4144 (ikke åpnet; utgiveren ga ikke tilgang). Sammendraget lest via DOAJ: https://doaj.org/api/search/articles/doi%3A10.2903%2Fj.efsa.2015.4144 . Datoen 30. juni 2015 fra forordning (EU) 2018/98, fortalen punkt 7 [2].
  8. EFSA FAF Panel (2019), oppfølging av re-evalueringen av sorbinsyre (E 200) og kaliumsorbat (E 202), EFSA Journal 2019;17(3):e05625. https://doi.org/10.2903/j.efsa.2019.5625 (lest via https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC7009143/)
  9. Hrncirova L. mfl., Microorganisms 2019;7(10):383 (dyreforsøk, mus med menneskelig tarmflora). https://doi.org/10.3390/microorganisms7100383 (lest via https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6843281/)
  10. Nagpal R. mfl., Microorganisms 2021;9(11):2311 (dyreforsøk, mus). https://doi.org/10.3390/microorganisms9112311 (lest via https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8617889/)

Usikkert: grensene i del E er lest i den konsoliderte teksten, ikke i hver enkelt endringsforordning; EFSA-uttalelsen fra 2015 har vi bare lest sammendraget av; ingen kilde vi leste svarer på bivirkninger hos mennesker, vegansk eller halal, ultraprosessering eller bruk hjemme; om norsk husholdningssaft faller inn under kategorien «smaksatte drikker» har vi ikke sjekket; tarmstudiene er gjort på mus.