EN
Slik fungerer detPrisSpørsmålHjelp Personvernerklæring Slett konto Bli betatester
Bli betatester

E-stoffer

E-stoffer: hva de er, hva loven sier og hvordan du leser dem

Sist kontrollert 12. oktober 2026

Kort svar: Et E-stoff er et tilsetningsstoff som er godkjent i EU og EØS, og som tilsettes mat for et teknisk formål, for eksempel for å holde den fersk, gi farge eller gjøre den tykkere. Bare stoffer på EUs liste kan brukes, og på etiketten står de med funksjonen først, så navnet eller E-nummeret. At et stoff er lovlig, sier at myndighetene har vurdert det. Det sier ikke om det er det beste valget for deg; derfor skiller vi her mellom hva loven sier, hva forskningen viser og hva AntiSlop selv mener.

Hva er et tilsetningsstoff?

Loven definerer et tilsetningsstoff som «ethvert stoff som vanligvis ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv», og som tilsettes med vilje av tekniske grunner [1]. Mattilsynet skriver at det brukes «omtrent 400 forskjellige stoffer» [4].

Mange tilsetningsstoffer finnes også i naturen. EFSA nevner vitamin C (E 300) og pektin (E 440) i frukt, lykopen (E 160d(ii)) i tomater og lecitin (E 322). Andre lages av dyr (E 120 fra cochenillelus), av mineraler (E 170 fra kalkstein) eller syntetisk [5]. Opprinnelsen alene sier ikke om et stoff er bra eller dårlig.

Hva loven sier

Lovtekst: verifisert 12. oktober 2026 mot den norske forskriftsteksten på Lovdata og den offisielle teksten av forordning (EF) nr. 1333/2008 og (EU) nr. 1169/2011 i EU-tidende (via EUs publikasjonskontor).

  • Bare stoffer på listen kan brukes. «Bare tilsetningsstoffer i næringsmidler som er oppført på fellesskapslisten i vedlegg II, kan bringes i omsetning» (forordning (EF) nr. 1333/2008 artikkel 4, slik den gjelder i Norge) [1].
  • Vilkårene for å komme på listen (artikkel 6): stoffet skal ikke gi grunn til bekymring for helsen ut fra den vitenskapelige dokumentasjonen, det skal være et rimelig teknisk behov, og bruken skal ikke villede forbrukeren [1][2]. Stoffet «må … ha fordeler og nytteverdi for forbrukeren» [1].
  • Alt må være godkjent av EU. «Alle tilsetningsstoffer som skal brukes i Norge, må være godkjent av EU» (Mattilsynet) [4]. I Norge gjelder EU-reglene gjennom forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler [1].
  • Gamle stoffer vurderes på nytt. Stoffer som var tillatt før 20. januar 2009, skal få en ny risikovurdering fra EFSA [1]. Arbeidet skulle være ferdig i 2020, men EFSA skriver at «more time was needed», og at de så langt har vurdert «more than 70% of the 315 food additives» som var godkjent før 2009 [5].

Hva betyr E-nummeret?

EFSA beskriver E-nummeret som et nummer som brukes i EU «to identify permitted food additives» [6]. Mattilsynet: «Alle tilsetningsstoffer som er godkjent for bruk i næringsmidler har et E-nummer» [7].

Stoffer i 100-serien er fargestoffer, ifølge EFSA [8]. For de andre seriene finnes det ingen offisiell inndeling etter nummer: loven sorterer stoffene etter hva de gjør, ikke etter nummeret.

Slik står E-stoffer på etiketten

Et tilsetningsstoff skal oppgis med navnet på funksjonen, «etterfulgt av sitt spesifikke navn eller eventuelt sitt E-nummer» [3]. Mattilsynet gir eksempelet «antioksidant E 300 eller antioksidant askorbinsyre» [9].

Funksjonsnavnene du kan møte i ingredienslisten er blant annet: syre, surhetsregulerende middel, antioksidant, konserveringsmiddel, fargestoff, emulgator, stabilisator, fortykningsmiddel, geleringsmiddel, søtstoff, smaksforsterker, hevemiddel, antiklumpemiddel, fuktighetsbevarer, overflatebehandlingsmiddel, smeltesalter (bare i smelteost) og modifisert stivelse (som ikke trenger navn eller nummer) [3].

Advarsel på seks fargestoffer. Mat med E 102, E 104, E 110, E 122, E 124 eller E 129 skal merkes: «Kan ha en ugunstig virkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne» [1].

Hva forskningen sier

EFSAs risikovurderinger er grunnlaget for listen [2][5]. Hvor mye forskning som finnes, og hvor sikker den er, varierer mye fra stoff til stoff. Derfor har hvert stoff sin egen side med det som er kjent, hva slags studier det bygger på, og hva som er uavklart:

Hvordan AntiSlop tar E-stoffer med

Dette er vår egen vurdering, ikke en lovregel:

  • Lovlig er ikke det samme som anbefalt. At et stoff er godkjent, er ikke et bevis på at det er trygt eller farlig i AntiSlop. Vi bruker det verken som pluss eller minus.
  • Vi trekker bare når noen har sagt noe konkret. Et stoff koster poeng når en myndighet eller et stort fagmiljø har pekt på noe bestemt: en lovpålagt advarsel (som fargestoffene over), en kjent vei til nitrosaminer i spekemat, allergi (sulfitt), et stoff som er tatt ut av EU-maten, mye tilsatt fosfat, eller uavklart forskning på tarmen for emulgatorer og stabilisatorer.
  • Opprinnelsen trekker aldri. At et stoff er syntetisk, fra dyr eller fra planter, er nyttig å vite (for eksempel for halal og vegansk), men flytter aldri poengsummen.
  • Mange tilsetninger er et tegn på bearbeiding. Hvor mange tilsetningsstoffer og hva de gjør, er en av fire deler i matpoengene, sammen med bearbeiding, næringsinnhold og hvor enkel listen er.
  • Hver grunn vises i appen med sin kilde, og hvor mye den trakk.

Vanlige spørsmål

Hvilke E-stoffer bør man unngå? Det finnes ingen offisiell liste over stoffer «man bør unngå»; alle på EUs liste er godkjent. AntiSlop viser hvilke stoffer i en vare som har en konkret grunn mot seg, og hvem som har sagt det.

Er alle E-stoffer kunstige? Nei. Mange finnes naturlig, for eksempel vitamin C (E 300) og pektin (E 440) [5].

Hvor mange E-stoffer finnes det? Mattilsynet oppgir omtrent 400 [4]. Tallet endres når stoffer legges til eller fjernes.

Kilder (lest 12. oktober 2026)

  1. Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler, FOR-2011-06-06-668 (gjennomfører forordning (EF) nr. 1333/2008 og (EU) nr. 257/2010), konsolidert på Lovdata, sist endret FOR-2026-05-04-748. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-06-06-668
  2. Forordning (EF) nr. 1333/2008, EUT L 354, 31.12.2008, artikkel 3, 4, 6, 32 og vedlegg V. https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2008/1333/oj/eng (lest via Publikasjonskontoret: https://publications.europa.eu/resource/cellar/d5592f1d-052b-4267-91e8-97a4ffe1cfaa.0006.02/DOC_1 ); Europakommisjonen, «Food additives: EU rules». https://food.ec.europa.eu/food-safety/food-improvement-agents/additives/eu-rules_en
  3. Matinformasjonsforskriften, FOR-2014-11-28-1497 (gjennomfører forordning (EU) nr. 1169/2011), vedlegg VII del C. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-11-28-1497
  4. Mattilsynet, forbrukerside om hva tilsetningsstoffer er og hvorfor de brukes. https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/matproduksjon/tilsatte-stoffer-i-mat/tilsetningsstoffer-hva-er-det-og-hvorfor-brukes-det
  5. EFSA, temaside om tilsetningsstoffer, sist gjennomgått 13. april 2026. https://www.efsa.europa.eu/en/topics/topic/food-additives
  6. EFSA, ordliste «E number». https://www.efsa.europa.eu/en/glossary/e-number
  7. Mattilsynet, veileder om tilsetningsstoffer, del om hva tilsetningsstoffer er og kravene for bruk, publisert 20.05.2025. https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/matproduksjon/tilsatte-stoffer-i-mat/veileder-om-tilsetningsstoffer-i-mat-og-drikke/hva-er-tilsetningsstoffer-og-kravene-for-bruk
  8. EFSA, podkast episode 23 om tilsetningsstoffer og E-numre, 20. november 2024. https://www.efsa.europa.eu/en/podcast/episode-23-food-additives-can-i-have-your-e-number
  9. Mattilsynet, veileder om tilsetningsstoffer, del om merking, publisert 23.05.2025. https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/matproduksjon/tilsatte-stoffer-i-mat/veileder-om-tilsetningsstoffer-i-mat-og-drikke/hvordan-skal-tilsetningsstoffer-merkes

Usikkert / ikke tatt med: at «E» står for «Europa» (ingen offisiell kilde funnet); en inndeling av 200- til 1000-seriene (ingen offisiell kilde); antall funksjonsgrupper (Mattilsynet og Lovdata oppgir 27, Kommisjonen 26), derfor står det «blant annet» over. Sitatene fra 1333/2008 er hentet fra den norske teksten på Lovdata og den offisielle EUT-teksten fra EUs publikasjonskontor.