EN
Slik fungerer detPrisSpørsmålHjelp Personvernerklæring Slett konto Bli betatester
Bli betatester

E-stoffer

E951: aspartam

Sist kontrollert 13. oktober 2026

Kort svar: Aspartam (E951) er et søtstoff som er godkjent i EU og EØS. EFSA satte i 2013 et akseptabelt daglig inntak (ADI) på 40 mg per kg kroppsvekt, og bekreftet det i september 2026. IARC plasserte aspartam i 2023 i gruppe 2B (mulig kreftfremkallende) på begrenset grunnlag; JECFA beholdt samme ADI. Varen skal merkes som kilde til fenylalanin.

Hva er aspartam?

EFSA beskriver aspartam som «a low-calorie artificial sweetener, which is approximately 200 times sweeter than sugar» [6]. Det brukes ifølge EFSA i blant annet drikke, desserter, godteri, meieriprodukter, tyggegummi og som bordsøtning [6].

I tarmen brytes aspartam raskt ned til tre stoffer: asparaginsyre, fenylalanin og metanol. EFSA skriver at nedbrytingen er «very rapid and complete», og at de samme stoffene også finnes naturlig i annen mat [7]. Les mer om E-stoffer generelt på E-stoffer. Om et annet mye brukt søtstoff, se E955 sukralose.

Hva loven sier

Lovtekst: verifisert 13. oktober 2026 mot de offisielle tekstene i EU-tidende (via EUs publikasjonskontor): forordning (EF) nr. 1333/2008 artikkel 23 nr. 3, oppføringen av E 951 i vedlegg II slik forordning (EU) nr. 1129/2011 innførte den, og forordning (EU) nr. 1169/2011 vedlegg III punkt 2.1 og 2.3; den norske teksten av vedlegg III punkt 2.1 og 2.3 er verifisert mot matinformasjonsforskriften på Lovdata.

  • Godkjent. E 951 aspartam står på EUs liste over tillatte søtstoffer (vedlegg II del B) [2]. I Norge gjelder reglene gjennom forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler [3].
  • Bare i visse matvarer. Vedlegg II del E sier hvilke matvarer aspartam kan brukes i, og hvor mye. For smaksatte drikker sier teksten fra 2011 «only energy-reduced or with no added sugar» [2].
  • Søtstoff ved varenavnet. Mat med søtstoff skal ha opplysningen «Inneholder søtstoff(er)», og den «skal ledsage næringsmiddelets betegnelse» (vedlegg III punkt 2.1) [4][5].
  • Fenylalanin. Vedlegg III punkt 2.3 krever to ulike setninger, avhengig av hvordan aspartam står i ingredienslisten [4][5]:
    • Står bare E-nummeret: «Inneholder aspartam (en kilde til fenylalanin)».
    • Står navnet: «Inneholder en kilde til fenylalanin».
  • Bordsøtning. Bordsøtning med aspartam skal merkes med advarselen «contains a source of phenylalanine» (forordning (EF) nr. 1333/2008 artikkel 23 nr. 3) [1].

Hva forskningen sier

Myndighetenes vurderinger

  • EFSA (2013): etter sin første fulle vurdering konkluderte EFSA at ADI på 40 mg per kg kroppsvekt per dag «is protective for the general population» [7]. For personer med fenylketonuri (PKU) gjelder ikke ADI-en: «the ADI is not applicable, as they require strict adherence to a diet low in phenylalanine» [7]. EFSA utelukket også en mulig risiko for at aspartam skader gener og gir kreft, og fant at aspartam ikke skader hjernen eller nervesystemet [7].
  • EFSA om dyreforsøk (2006 og 2009): EFSA vurderte langtidsstudier på rotter og fant «no indication that aspartame is genotoxic or carcinogenic» og ingen grunn til å endre ADI [6].
  • VKM (2014): VKM regnet på inntaket fra brus, saft, nektar og smaksatt vann for toåringer og voksne (18–70 år). Inntaket av søtstoffer var «well below the established ADI values» i alle scenarioene, og VKM fant «no concern» for aspartam [10]. Andre aldersgrupper var ikke med, fordi nye kostholdsdata manglet [10].
  • IARC og JECFA (14. juli 2023): IARC klassifiserte aspartam som «possibly carcinogenic to humans (IARC Group 2B)», på grunnlag av «limited evidence» for kreft hos mennesker (leverkreft) og begrenset dokumentasjon fra dyreforsøk [9]. IARC-klassene sier hvor sterk dokumentasjonen er, ikke hvor stor risikoen er ved et gitt inntak [9]. JECFA fant ikke grunn til å endre ADI på 0–40 mg per kg kroppsvekt [9]. WHO ga et regneeksempel: en voksen på 70 kg må drikke mer enn 9–14 bokser lettbrus med 200–300 mg aspartam per dag for å komme over ADI, uten annet inntak [9].
  • EFSA (september 2026): i vurderingen av søtstoffet E962 (et salt av aspartam og acesulfam) skriver EFSA at ADI for aspartam på 40 mg per kg kroppsvekt per dag nå er «reconfirmed», og at beregnet inntak i alle aldersgrupper er under ADI [8]. EFSA anbefalte også å se på nytt på grensene for arsen og bly i spesifikasjonen for E951 [8].
  • WHO (mai 2023), om søtstoffer generelt: WHO anbefaler i en retningslinje å ikke bruke søtstoffer (blant dem aspartam) for å styre vekten eller redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer [11]. Anbefalingen er «conditional», fordi sammenhengene i studiene kan skyldes andre forskjeller mellom deltakerne [11].

Studier på mennesker (observasjonsstudier)

  • Debras og medarbeidere, PLOS Medicine 2022: i den franske NutriNet-Santé-kohorten (102 865 voksne) var høyere inntak av aspartam knyttet til høyere risiko for kreft samlet [12]. Forfatterne nevner selv begrensninger som «potential selection bias, residual confounding, and reverse causality» [12].
  • Debras og medarbeidere, Diabetes Care 2023 (samme kohort, 105 588 voksne): høyere inntak av aspartam var knyttet til høyere risiko for type 2-diabetes [13]. Forfatterne skriver at «Potential for reverse causality cannot be eliminated» [13].

En observasjonsstudie viser samvariasjon, ikke årsak. Vi har ikke funnet kontrollerte studier på mennesker som gir svar på kreft eller diabetes. WHO etterlyser selv «randomized controlled trials» [9].

Hvordan AntiSlop tar det med

Dette er vår egen vurdering, ikke en lovregel: aspartam trekker noe i poengene i AntiSlop. Grunnen vi viser i appen, er at myndighetene har kommet til ulike typer konklusjoner: IARC lister en mulig fareklasse, mens JECFA og EFSA holder fast ved et akseptabelt daglig inntak. Mengden aspartam i varen står vanligvis ikke på etiketten. Regelen viser til WHOs pressemelding fra 2023.

I tillegg gjelder en regel for alle intense søtstoffer: sukker som er byttet ut med søtstoff, regner vi ikke som bedre næring. Merkingen «kilde til fenylalanin» viser vi som informasjon for personer med PKU; den trekker ikke poeng. For barnemat har vi egne regler: der skal ingenting søtt være tilsatt, så alle søtstoffer trekker tungt. Vi påstår ikke at aspartam gir sykdom; vi viser hvorfor varen får lavere poeng, med kilden.

Slik ser du det på etiketten

  • «søtstoff (aspartam)» eller «søtstoff (E951)» i ingredienslisten.
  • «Inneholder søtstoff(er)» ved varenavnet [5].
  • «Inneholder en kilde til fenylalanin» eller «Inneholder aspartam (en kilde til fenylalanin)» [5].

Vanlige spørsmål

Er aspartam farlig? EFSA konkluderte i 2013 at ADI på 40 mg per kg kroppsvekt per dag beskytter befolkningen generelt, og bekreftet ADI-en i 2026 [7][8]. JECFA beholdt samme grense i 2023 [9]. For personer med PKU gjelder ikke ADI-en [7].

Er aspartam kreftfremkallende? IARC plasserte aspartam i gruppe 2B, «possibly carcinogenic to humans», i 2023, på begrenset dokumentasjon [9]. JECFA fant at sammenhengen mellom aspartam og kreft hos mennesker «is not convincing» [9]. EFSA utelukket i 2013 en risiko for at aspartam gir kreft [7]. En stor fransk observasjonsstudie fant en sammenheng, men kan ikke vise årsak [12].

Hvilke bivirkninger har aspartam? EFSA fant i 2013 at aspartam ikke skader hjernen eller nervesystemet, og ikke påvirker atferd eller kognitiv funksjon hos barn eller voksne [7]. Om enkeltsymptomer som hodepine har vi ikke funnet en kilde som svarer, så vi svarer ikke på det her.

Kan gravide få i seg aspartam? Vi gir ikke råd om dette. Spør lege eller jordmor om det som gjelder deg. EFSA skrev i 2013 at panelet så «no risk to the developing foetus from exposure to phenylalanine derived from aspartame at the current ADI (with the exception of women suffering from PKU)» [7]. På temasiden sin skriver EFSA at konklusjonen gjelder befolkningen «(including infants, children and pregnant women)» [6].

Hva med barn? EFSA skriver at konklusjonen fra 2013 gjelder også spedbarn og barn [6]. VKM fant i 2014 at toåringers inntak av søtstoffer fra drikke var godt under ADI [10]. Se også egne regler for barnemat over.

Aspartam og diabetes? WHOs retningslinje fra 2023 om søtstoffer gjelder alle «except individuals with pre-existing diabetes» [11]. En fransk observasjonsstudie fant at høyere inntak av aspartam hang sammen med mer type 2-diabetes, men kan ikke vise årsak [13].

Hva sier forskningen om aspartam? Se avsnittet om forskning over: myndighetene (EFSA, JECFA, VKM) har satt eller brukt en ADI på 40 mg per kg kroppsvekt, IARC har klassifisert stoffet som gruppe 2B, og noen observasjonsstudier finner sammenhenger som ikke viser årsak.

Hva betyr «kilde til fenylalanin»? Merkingen er påkrevd i loven [4][5]. EFSA skriver at personer med PKU må følge en diett med lite fenylalanin, og at ADI-en derfor ikke gjelder dem [7].

Kilder (lest 13. oktober 2026)

  1. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler, artikkel 23 nr. 3. https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2008/1333/oj (offisiell adresse); verifisert i den offisielle EUT-teksten: https://publications.europa.eu/resource/celex/32008R1333
  2. Kommisjonsforordning (EU) nr. 1129/2011 (vedlegg II til forordning 1333/2008), del B og del E. https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2011/1129/oj (offisiell adresse); verifisert i den offisielle EUT-teksten: https://publications.europa.eu/resource/celex/32011R1129
  3. Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler, FOR-2011-06-06-668, § 1 (gjennomføring av forordning (EF) nr. 1333/2008). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-06-06-668
  4. Forordning (EU) nr. 1169/2011, vedlegg III punkt 2.1 og 2.3. https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2011/1169/oj (offisiell adresse); verifisert i den offisielle EUT-teksten: https://publications.europa.eu/resource/celex/32011R1169
  5. Matinformasjonsforskriften, FOR-2014-11-28-1497 (forordning (EU) nr. 1169/2011 på norsk), vedlegg III punkt 2.1 og 2.3. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-11-28-1497
  6. EFSA, temaside om aspartam (sist gjennomgått 10. september 2026). https://www.efsa.europa.eu/en/topics/topic/aspartame
  7. EFSA, nyhet 10. desember 2013, «EFSA completes full risk assessment on aspartame and concludes it is safe at current levels of exposure». https://www.efsa.europa.eu/en/press/news/131210 . Uttalelsen selv: EFSA ANS Panel (2013), EFSA Journal 2013;11(12):3496, https://doi.org/10.2903/j.efsa.2013.3496 (ikke åpnet; utgiveren ga ikke tilgang).
  8. EFSA, nyhet 10. september 2026, «EFSA concludes the salt of aspartame-acesulfame (E 962) is safe at current exposure levels». https://www.efsa.europa.eu/en/news/efsa-concludes-salt-aspartame-acesulfame-e-962-safe-current-exposure-levels . Uttalelsen selv: https://doi.org/10.2903/j.efsa.2026.10259 (ikke åpnet).
  9. WHO, IARC og JECFA, felles pressemelding 14. juli 2023, «Aspartame hazard and risk assessment results released». https://www.who.int/news/item/14-07-2023-aspartame-hazard-and-risk-assessment-results-released
  10. VKM, rapport 2014:26, risikovurdering av aspartam, acesulfam K, sukralose og benzosyre fra brus, saft, nektar og smaksatt vann (publisert 28.11.2014). https://vkm.no/english/riskassessments/allpublications/riskassessmentsofaspartameacesulfameksucraloseandbenzoicacidfromsoftdrinkssaftnectarandflavouredwater.4.27ef9ca915e07938c3b28d65.html
  11. WHO, nyhet 15. mai 2023, «WHO advises not to use non-sugar sweeteners for weight control in newly released guideline». https://www.who.int/news/item/15-05-2023-who-advises-not-to-use-non-sugar-sweeteners-for-weight-control-in-newly-released-guideline
  12. Debras C. mfl., PLOS Medicine 2022 (prospektiv kohortstudie, NutriNet-Santé). https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1003950 (lest via https://journals.plos.org/plosmedicine/article?id=10.1371/journal.pmed.1003950)
  13. Debras C. mfl., Diabetes Care 2023;46(9):1681–1690 (prospektiv kohortstudie, NutriNet-Santé). https://doi.org/10.2337/dc23-0206 (sammendrag: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37490630/)

Usikkert: vi har lest vedlegg II slik det ble innført i 2011, ikke den konsoliderte teksten, og nevner derfor ingen maksimumsgrenser i tall; vi har ikke åpnet selve EFSA-uttalelsene fra 2013 og 2026 (bare EFSAs egne nyheter og temaside); vi har ikke funnet noen nyere VKM-vurdering av aspartam enn 2014; ingen kilde vi fant svarer på enkeltsymptomer som hodepine.